Essay av cand.philol Ingrid Lydersen Lystad.
”På sporet av det norske. Om kunstnere og kunst”. Labyrinth Press, 1996. ISBN: 82-7393-060-2. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
Utstillingen av store monumentale tepper på Kunstnernes Hus våren 1995, var et gjennombrudd for tekstilkunstnerne Astrid Løvaas og Kirsten Wagle. "I motsetning til alle som gjerne vil være internasjonale og up to date, holder de hårdnakket på en norsk tradisjon og den tekstilkunst de for snart tyve år siden begynte å studere", skrev intendanten i forordet til katalogen, og fastslo at de nettopp derfor blir interessante i et internasjonalt og aktuelt perspektiv.
Det var 11 år siden Kunstnernes Hus hadde presentert en separatutstilling med tekstil billedkunst, og avisene slo til med "Damestrømpe-fantasi" og ”Dekorativt, foruroligende og monumentalt". Museet for samtidskunst sikret seg enda en gang et verk. I de tre norske kunstindustrimuseene er de allerede representert.
Løvaas & Wagle har arbeidet sammen i tospann siden de gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole. De begynte med små objekter i foldet lerret og fortsatte med kjempetepper. De står for fornyelse i norsk tekstilkunst og er grensesprengende på mer enn én måte.
I atelieret er gulvplassen opptatt av et bord fullt av arbeidsredskaper og stoffer. På veggen henger et stort teppe hvor sirkelformede tøystykker er festet som ornamentikk til flaten.
- Norsk egenart er en problemstilling som vi ikke er særlig opptatt av, sier Kirsten og ser bort på Astrid som nikker enig. - Men det er klart vi har røtter i en norsk tradisjon. Vi ble bevisst dette ganske sent, for i vår studietid søkte man ikke etter tradisjoner, men arbeidet med dagens uttrykksformer. Så det var først etter at Astrid og jeg hadde begynt å lage store tepper i ull - noe som vi den gang opplevde som svært radikalt, at vi oppdaget de norske teppene og den norske tradisjonen. Det ble en ny erkjennelse. Flere av teppene våre inneholder elementer som vi har hentet fra vestlandske ruteåklær.
- Dessuten betyr Hannah Ryggens billedtepper svært mye for oss. Astrid har tatt ordet og går bort til hyllen for å hente en bok om Hannah Ryggens billedvev. - Teppene hennes overgår det meste. Men det er rart hun ikke er mer fremme i dag. Det er noe med selve håndverket, materialbruken og innholdet som er så rått! De eier en helt sjelden kraft.
Astrids bergensk klinger i fin kontrast til Kirstens østnorske tonefall. De veksler ofte blikk, nikker og gir hverandre positiv respons. Det er tydelig at de ønsker at begge skal komme like mye til ordet.
- Denne sammenhengen er ikke noe man ser ved første øyekast, og tradisjonell billedvev har vel heller aldri vært deres område?
A: Nei, vi bygger opp teppene våre på en helt annen måte. Vi leter frem allerede eksisterende tekstilmaterialer, og setter sammen biter av disse til store flater.
K: Og vi har mange ganger hatt et snev av dårlig samvittighet fordi vi velger "ready mades" - og ikke skaper tekstilen fra bunnen.
- Diplomoppgaven fra Statens håndverks- og kunstindustriskole var et tekstilt objekt i foldeteknikk, en ganske ny teknikk den gangen?
K: Det å folde eller plissere stoff er jo ingen ny oppfinnelse. Men vi pakket disse foldene så tett og kompakt sammen at vi omdannet lerretet til et nytt materiale med helt nye egenskaper, og det må man kunne si var vår oppfinnelse.
A: Ja, i flere av våre tidligere arbeider har vi brukt foldeteknikken til å lage tredimensjonale objekter. Senere har vi jo sett at flere tekstilkunstnere her i landet har plissert stoff på en tilsvarende måte.
- Disse objektene har beskrivende titler som "Skall," Blokk" og "Liggende element", mens teppene heter "Spor i jord", "Teppe, teppe" og "Bragd". - Hvilken betydning har titlene?
K: Titlene betyr etterhvert mer og mer. Vi er ute etter å finne ord, gjerne veldig enkle ord, hvor betydningen ligger på flere plan.
Astrid smiler og ser bort på Kirsten. Det er tydelig at de har diskutert dette.
A: Vi tenker aldri på publikum når vi lager teppene. Teppene er jo ganske ekstreme og for mange er nok vår uttrykksform svært fremmed. Men egentlig er vi jo opptatt av veldig almene, kjente temaer. Det går igjen både i valg av materialer og i det ornamentale, i komposisjonene.
- Teppene er rike på assosiasjoner. De geometriske formene danner ornamenter som er åpne for mange tolkninger.....
K: Ja, det ornamentale er jo noe av tekstilkunstens vesen. I nesten alle kulturer finnes det grunnformer som går igjen. Tenk på rosen, for eksempel. I Norge finnes den både i åklær, karveskurd og selbuvantens åttebladmønster.
A: Eller tenk på rutemønsteret, som finnes i tepper både fra Polen, Peru, Finland og Bulgaria. Både rosen og rutemønsteret er internasjonale og tidløse, et slags ur-mønster. Kimen til disse mønstrene ligger i tekstilens vesen - i systemet med vevens renning og innslag.
Begge kunstnerne er varme i kinnene, det er tydelig at denne tankegangen er en viktig side ved arbeidet.
- Men materialet er frekt og freidig, et kraftig brudd på tradisjonen - og rikt både på psykologisk og kulturelt innhold
K: Ja, når det gjelder valg av materialer handler det selvfølgelig om flere hensyn. Materialets karakter og utstråling er viktig. Boblejakkene har for eksempel en karakter som er veldig sær, og da vi valgte en boblejakke som var 30 år gammel, fikk vi også tidsaspektet inn. Men det er svært krevende å jobbe på denne måten. Det er en hårfin balansegang og det skal så lite til før det bærer galt avsted. Det kan lett bare bli utvendig kitsch.
- Men hvorfor denne motsetningen mellom de frodige, grove materialene og de stringente, klare, geometriske formene?
A: I boblejakkene er det en galskap som gir en fin motvekt til det strenge, også nylonstrømpene har en slik frigjørende galskap.
Noen kritikere pekte på det sublimt rene i teppene, og sammenlignet det med minimalistisk kunst - før spørsmålet får ord, har Kirsten fanget tråden. - Vi etterstreber renhet og klarhet og søker et uttrykk som er ribbet for unødvendigheter.
- Jeg opplever også et raffinement, en strenghet i forhold til valg av farger?
K: Den overordnede idé har vært at fargen skal ha karakter av å være en egenskap som ligger i selve materialet.
For eksempel var det helt utrolig å oppleve det spekter av farger som finnes i nylonstrømpene vi brukte i teppene Bragd og Vevd. Den tradisjonelle brun-beige varianten som vi har vært spesielt opptatt av , var jo opprinnelig ment å være en imitasjon av hud. Det sanselige er en dimensjon som betyr mye for oss - også fargemessig.
- Allerede i måten å være på viser dere en radar for hverandres reaksjoner. Hvordan fungerer samarbeidet?
A: Vi diskuterer nesten hele tiden. Nå er vi inne i en lekende periode. Tillater oss å rote ganske mye, gjøre ting som vi vet ikke kan bli noe av. Vi har jo samarbeidet i veldig mange år og utviklet en arbeidsform, et internt språk oss imellom.
K: Vi leter etter noe sammen - og bærer prosjektet frem i felleskap.
- Selv hos dere vil det vel dukke opp motsatte synspunkter. Hvordan løses uenighet?
A: Vi gjennomdiskuterer og analyserer. Det er en forutsetning. Og det er klart vi kan være uenige. Det kan være tøft, men vi sitter ikke der og er høflige. Da er det rett frem. Det er ikke noe å tape på det!
Astrid er bestemt i blikket og ser bort på Kirsten som om hun ba om et eksempel på dette.
K: Den franske arkitekten Le Corbusier samarbeidet en periode med sin fetter. Om dette fellesskapet sa han at to mennesker som forstår hverandre kan utrette like mye som fem andre hver for seg. Vi har også en opplevelse av at vi har mer enn dobbelt opp av ressurser. Det er noe som skjer i møtet oss imellom.
- Arbeidsprosessen er krevende?
A: Alle teppene ble til her i atelieret og for de fleste kunne vi bruke fondveggen - du ser jo tydelig spor etter arbeidsprosessen. Men noen var så store at vi ikke kunne bruke veggen og vi måtte arbeide på gulvet.
- Vi starter med å legge mønstrene på flaten, som består av ulltepper, og så bygger vi ut derifra - underveis ser vi om det blir riktig. Og det trengs mye tid, vanligvis 2-3 måneder til å lage et teppe, som Vevd, for eksempel. Det er krevende å sette opp en flate med 400 strømper - klatre opp og ned av stigen, plassere på nytt og på nytt. Og så ta det hele ned for å begynne forfra igjen....
- Da var det annerledes med Port. Det teppet gjorde vi på noen dager. Men det var nok et unntak.
- "Port" fikk mye oppmerksomhet under utstillingen. Blant annet henviste Dagbladets kritiker til tekstilmaterialets mest prestisjefylte funksjon - som nasjonalflagg - og gav teppet billedteksten "SØRGEBUDSKAP på sokkelesten",(1) - en naturlig assosiasjon?
K: Port består i hovedsak av grå militærstrømper. Strømpene er lagt i et regelmessig repeterende mønster, som til sammen danner et gitter over hele flaten. Vi ønsker ikke her å begi oss inn på noen fortolkning, men teppet har klare lesbare koder. Det er et rått og dystert teppe.
- "Geometrisk teppe" utfordrer til helt andre tankerekker?
A: Her kommer vi inn på sanselighet igjen. I dette teppet har vi etterstrebet en varhet med små variasjoner i flaten. Det er en svært streng og enkel geometrisk komposisjon, hvor de mørke mellomrommene er like viktige som de lyse formene.
K: Ornamentene har en form som jeg synes er interessant. Den er temmelig sær og forutsigbar - en form som vi finner rundt oss til daglig, for eksempel på husfasader. Vi leter ofte etter former som i utgangspunktet er lite sjarmerende. Former som gjør motstand. Under hele arbeidsprosessen arbeider vi med forenkling - det gjelder dette teppet som alle de andre.
- "Geometrisk teppe" er kjøpt inn til det nye Regjeringsbygget?
K: Ja det skal henge i auditoriet og være en bakgrunn for konferanser, har vi hørt. Arkitekten påpekte at det har en klar gjenkjennelig form - som en slags logo.
-Du nevnte at dere valgte former som i utgangspunktet var lite sjarmerende, hva med teppet "Rosett" som har sirkelform?
K: Jeg skjønner hva du mener. Men når det gjelder Rosett, er vi inne på helt andre ting. Rosettmotivet er hentet fra en verden de fleste forbinder med såkalte kvinnelige verdier - huslige sysler, hjemmets sfære, dyd og flid, og alt det der.... Bare tenk på all verdens hekleduker, broderier, bløtekakepapir, gipsrosetter osv.
A: Vi jobbet svært lenge med ideen før vi gikk løs på teppet. Vi hadde snakket mye sammen om formen, men fargen og bevegelsen hadde vi ikke funnet frem til..
K: Nei, ikke før vi så Claude Monets maleri Eplepaier. Det gav støtet! Rytmen og bevegelsen som epleskivene har i hans bilde - og fargen også - var fabelaktig å se.
A: Ja, vi fant ut at nylonstrømpene skulle legges veldig tett, spiralaktig som solhjulet - og Monets eplepaier!
K: Rosetten er blitt vakker. men samtidig er den ganske ekkel og frastøtende.
- Apropos denne dobbeltsidigheten, har dere noen gang tvilt på hva som er god kunst? God tekstilkunst?
A: Det er mye lettere å beskrive hva som ikke er kunst enn hva som er kunst. Kunst er en energi som er tilstede og løfter meg. Det finnes ikke noe som gjør meg så deprimert som en dårlig utstilling!
K: Jeg er helt enig! Men en sjelden gang møter du verk som treffer deg rett i mellomgulvet - verker som har en vanvittig kraft. Slike opplevelser kan man leve lenge på.
- Hannah Ryggens "Den fortapte sønn" er et slikt eksempel?
A: Teppet Den fortapte sønn er utrolig vakkert i fargen, og hennes måte å fortelle på er helt suveren. Se hvordan hun deler opp flaten i to deler. Øverst den fortellende figurative delen med den fortapte sønnens hjemkost, mens den nederste delen har klare oppdelte stripefelt og abstraherte fotspor som er vevet inn som ornamenter.
K: Sammenhengen mellom form og innhold er så presis. Hun er overhodet ikke opphengt i håndverket. Det er budskapet som er det bærende.
A: Det er også spennende å se at selv om hun vever veldig figurativt så kunne dette aldri vært malt. Hun avdekker en spesiell kunnskap som ligger i tekstilens vesen.
Kirsten slår opp i boken som har ligget fremme under hele samtalen.
K: Albert Steen skriver at gammel norsk billedvev er en av mange impulser Hannah Ryggen har mottatt under sin utvikling som kunstner, og at det er lett å assosiere hennes tepper med de norske billedteppene fra 1600- og 1700-tallet. Bare hør hva han skriver:
"De har noe av den samme djervheten i farge og komposisjon. Vi aner også en sammenheng mellom de ekspressivt fortegnende figurene i våre billedtepper og i hennes egne. Vi finner paralleller i måten å fremstille et hendelsesforløp på med forskjellige etterfølgende bilder som i en tegneserie, - ofte også ledsaget av tekst." (2)
A: Ja, men Hannah Ryggen selv var nok først og fremst svært orientert i samtiden og hadde ønske om å skape et uttrykk i pakt med denne.
Astrid og Kirsten har flettet seg langt inn i spennende tankerekker, og plutselig står brevet som Hannah Ryggen skrev til en ung gutt i 1963, klart i minnet: "Du har rett i at vevkunsten har uanete, ja millioner av muligheter, som ingen kanskje hittil har sett klart.... Derfor burde ingen mennesker godta hva andre har tenkt ut, - men begynne å tenke selv. Det er faktisk nøkkelen til det hele! Vi har alle en dommer inne i oss selv som viser veien, - og den frie tanke er det største vi har." (3)
- Hannah Ryggen lot seg inspirere av tekstilens vesen og av tradisjonen. Men også av samtidens uttrykk. Det samme kan man vel si om dere?
- Ja, nikker Astrid enig, - Det er den tekstile tradisjonen sammen med samtidens uttrykk som er viktig for oss.
- Vi synes det er radikalt å jobbe med tekstil i dag fordi det har alle odds mot seg, skyter Kirsten inn.
- I utgangspunktet blir tekstilkunsten ikke tatt seriøst i forhold til andre billedkunstdisipliner. Derfor ligger det nok en del aggresjon i vårt valg av materialer - og som du ser gjør vi det på våre egne premisser!
Noter
1. Harald Flor, Dagbladet 29.03.1995
2. Albert Steen, Hannah Ryggen, Oslo 1986, s. 41
3. Ibid. s. 4